Livet på første klasse.

Jeg skulle som kjent reise tilbake til Orlando på lørdag. Jeg hadde beregent god tid (trodde jeg) Skulle ta flybussen 8.53, og ville være på flyplassen litt mindre enn 2 timer før flyet mitt gikk. Jeg ventet og ventet, men det kom ingen buss. Kl 09.16 gav jeg opp. Siden det ikke gikk noen ny på på 1 time bestemte jeg meg for å ta buss til byen og ta flytoget. Det gikk fort tenkte jeg. Den gang ei. Bussen brukte en halvtime til byen, og når jeg kom til Oslo S, fikk jeg vite at det gikk buss for tog, så det ville ta 20 min lengre, og forresten så var det 20 min til neste buss gikk også! Jeg skjønte egentlig der og da at det ikke gikk, men jeg prøvde likevel, og var på flyplassen 25 min før flyet mitt skulle gå. Det var selvfølgelig alt for sent, og jeg fikk ikke være med til New York.

Jeg snakket lenge med en fyr fra flyselskapet som booket meg om til søndag på en mye mer kronglete reise. Jeg var ikke fornøyd. Jeg satt meg ned på Starbucks med en stor kopp Mocca og en Cookie, og tenkte at nå kan ikke livet bli stort kjipere. Jeg ser på billetten min og registrerer at jeg skal reise på første klasse hele veien. Jeg hørte jo han mumlet noe om at de ikke hadde noen ledige plasser, og et eller annet om en billettkode, men jeg hadde liksom ikke skjønt det helt før da. Ja ikke at jeg egentlig helt skjønte det da heller, men jeg begynte å tenke på det utover kvelden og lurte veldig på hvordan det ville være.

Jeg kom jeg heldigvis til flyplassen i god tid. Det første jeg fikk oppleve var å gå gjennom fasttracken. Jeg trengte altså ikke stille meg i kø, og vente i evigheter for å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg kunne bare gå rett gjennom jeg. En hyggelig mann fortalte meg at det var bare å gå opp til Sas loungen. Jeg lette litt rundt på flyplassen, og fant tilslutt denne loungen. Jeg kommer opp en trapp, møter en smilende dame som tar skjekker boardingkortet mitt, og sier; Velkommen. Har du vært her før, spør hun? Neeei sier jeg og prøver å ikke føle meg som en supergira fjortis. Den smilende damen forklarer at jeg kan forsyne med det jeg måtte ønske fra frokostbuffeten, og så var det gratis aviser derborte. Jeg kommer inn til et stille rom fullt av lenestoler. Frokosten inneholder ferste baguetter og rundstykker, litt pålegg, juice, kaffe, vin, øl, snacks osv. Jeg bestemmer meg for å ta meg et glass vin på morgenkvisten, bare fordi jeg kan. Spiser litt brød og ost selv om jeg allerede har spist frokost. Jeg storkoser meg.

På flyet til Frankfurt var jeg egentlig ganske skuffet over at jeg ikke fikk bedre flysete. Det var akkurat det samme som hos alle de andre passasjerene, og det var faktisk et av de dårligere jeg har opplevd. Men jeg hadde bra med ben plass, og et stort bord jeg kunne trekke ut av veggen. Etter en stund kom det en trivelig fyr og lurte på om jeg ville ha noe å lese. Jeg valgte News Week, og leste litt i det. Der sto det faktisk en artikkel om overlevende fra utøya.

Etter at vi hadde kommet opp i luften fikk vi servert mat. Ikke i plast/aliminiumsboks som jeg pleier, men på ekte porselen med bestikk! Jeg fikk en bit med sushi + litt soyasaus, noen ostebiter, litt frukt + brød, smør syltetøy og en liten yoghurt. Ble tilbudt drikke to ganger, og jeg kunne også velge alkohol.

Kommer fram til Frankfurt. Lokaliserer tilslutt gaten, og finnner fram til deres lounge. Der venter en enda større buffet med varmmat, brød, pålegg, masse deilig frukt, kaker, snacks, vin, champagne, og alt du kan tenke deg av alkohol. Her sitter jeg i 3 timer og storkoser meg, før jeg hopper på flyet til Washington.

Og DER var det virkelig første klasse skal jeg si dere! Jeg får en diggbar lenestol, så jeg kan lene helt bak, og masse benplass. Får også tildelt dyne og pute. Underholdningsskjermene er mye større, og det er mye mer filmer og programmer å velge mellom. 

Så kommer de og legger en hvit duk på det lille bordet mitt,og jeg får tildelt en forret som er en salat med litt skaldyr og brød. Derreter får jeg servert en fantastisk pastarett, så kommer ost og kjeks, champagne og tilslutt får jeg servert is med ønsket topping! Ellers får man altså servert så mye drikke man bare ønsker! (med eller uten alkohol) 

Jeg ser The Hunger Games og Casablanca og koser meg glugg ihjel de første timene. Men det sier jeg dere folkens; Selv på første klasse bli man sliten og trøtt, og selv om stolen ble en liten seng, så var det en dårlig hard, klaustofobisk seng, og jeg fikk ikke sove. Når jeg endelig kom frem til Washington fant jeg ikke bagsajen min, og måtte vente i evigheter før jeg fikk den.  Og i sikkerhetskontrollen hadde de sånn greie som scanner kroppen din. (angst!) 

Jeg stresset som en gal for å rekke flyet, og det var totalt unødvendig, siden det var en time forsinket.

Det var ikke noe spesielt på det flyet heller, så det er nok de lange flyturene som gjelder.  Jeg prøvde for harde livet å sove, men jeg var så sliten i bena, og jeg fant aldri en behagelig stilling så det funket ikke. Jeg kom meg fram til Orlando kl ett på natta, og var hjemme i leiligheten ca kl 2. Så var det å legge seg og stå opp kl 7 for å dra på jobb..

Men jeg klarte da det også! Tipper dette var første og eneste gangen jeg reiste på første klasse. .....Ved mindre jeg finner meg en veldig rik mann ;)